Forberedelser til Seremonidagen
Enten den er stor og omfattende eller liten og personlig, er gravferden en høytidelig minnestund og et siste farvel med avdøde. Gjennom planleggingsmøtet har vi sammen gitt form til en personlig tilpasset seremoni. Stedet for seremonien, dens innhold, valg av kiste og blomster, samt utforming av seremoniprogram er elementer som er med på å gi seremonien et personlig preg. De fleste seremoniformer innebærer også en personlig minnetale som må forberedes. Når de praktiske tingene er arrangert overtar seremonilederen ansvaret for å planlegge resten av seremonien.
Møtet med seremonilederen
Møtet med seremonilederen vil variere noe mellom de ulike seremoniformene. En prest, eller seremonileder fra andre trossamfunn, kommer ofte på det man kaller en «sørgesamtale», mens en borgerlig eller privat seremonileder gjennomfører et planleggingsmøte. Det de aller fleste seremoniformene har til felles er at de skal si noe om den avdøde. Det kan derfor være fint å forberede seg til dette møtet – uansett hva slags seremoniform man har valgt. Den beste måten å gjøre det på kan være å finne frem gode minner om den avdøde sammen i forkant. Disse minnene er det ikke sikkert at det er like lett å finne frem til når man sitter der med en fremmed person som skal lede seremonien. Men, jo mer dere kan fortelle, jo mer personlig preg kan seremonien få.
Avdødes ønsker
Dersom avdøde har etterlatt seg ønsker om hvordan gravferden skal gjen nom føres er det viktig at disse kommer frem i løpet av planleggingsprosessen. Disse ønskene er ikke bindende. Det er dere som planlegger gravferden som har siste ord. Skriftlige ønsker fra avdøde kan være en god støtte når man skal planlegge en gravferd, men det er til sist dere som skal sitte igjen med minner fra begravelsen. Derfor er det viktig at dere velger det som er riktig for dere, både her og nå, og når dere tenker tilbake på denne stunden flere år frem i tid.
Snakk med barna om døden

Det er ingen grunn til å ikke ta med barn i begravelser, spesielt ikke hvis det er nære slektninger. Men, det er viktig å snakke med barn om døden. Det kan være godt både for voksne og barn. Barn har ofte et mer avslappet forhold til døden, men man bør ofte forklare dem forskjellen på å være «borte litt» og «borte for alltid». Det er også fint å snakke med barna om hva som kommer til å skje i seremonien. På den måten unngår man at det virker skremmende og fremmed å være på ett nytt og rart sted, mens mamma eller pappa kanskje gråter.